Verskil tüsken versys van "Letsk"

Verwijderde inhoud Toegevoegde inhoud
Maked döär et oaversetten van de syde "Lets"
 
Geen bewerkingssamenvatting
Regel 1:
[[File:Latvian_as_primary_language_at_home_by_municipalities_and_cities_(2011).svg|thumb|Letsk as moderspråke per gemeynde en stad (2011)]]
[[File:Bielenstein_Atlas_Karte_I.jpg|thumb|Letske språkgebeed 1884, August Bielenstein. Disse kaarte wördden gebrüked üm de ståtsgrensen van et unafhangelike Letland vaste te leagen.]]
Et '''letsk''' (''Latviešu'' in de språke selv) is een [[Indo-Uropese taolen|indo-europeeske språke]] dee tot de [[Baltiske språken|baltiske]] språkgrup behöyrt. Et is de officiele språke van [[Letlaand|Letland]] en hevt um en nåby 2 miljoon spreakers.
 
Regel 7 ⟶ 9:
De oldste letske tekst is een [[Rooms-Katholieke Karke|katolike]] [[katechismus]] en stamt üüt [[1585]]. Een jår later wördden et evolgd döär een [[Lutheranisme|lutherske]] catechismus.
 
Upmarkelike elementen in et letske skrivt binnen de [[makron]]s (liggende streapjes) boaven de [[Klinker|klinkers]], dee längde of intonaty angeaven. Dårnåst hevt et letsk de [[cedille]]: de Ģ, Ķ, Ļ en Ņ wörden hyrdöär epalataliseerd (et krigt een nöäsklanke) en wörden üütespröäken mid een lichte j-klank derachteran, respektivelik as [ɟ], [c], [ʎ] en [ɲ]. De [[hake]] (of: ''hatsjek'' (háček)) verandert een alveoläre frikativ in een postalveolär, dit wil seagen dat de üütspråke van C, S en Z verandert van [ts], [s] en [z] sunder hake nå [tʃ], [ʃ] en [ʒ] mid hake. De letters Q, W, X en Y maken geen underdeyl üüt van de et letske alfabet.
 
As eyn van de weinige indo-europeeske språken is et letsk een [[aksentspråke]]: de beklemtoonde lettergreape in een woord kan een andere intonaty krygen, wårdöär beteykenisverskil untsteyt.
Regel 49 ⟶ 51:
 
'''Mums''' ir divi kaķi. ''Wy hebben 2 katten.''
'''Lindai''' negaršo tomāti. ''Linda lüst geen tomaten.''

{{Interwiki|kode=lt}}
 
[[Kategorie:Taol]]