Goideliske språken

(döärstüürd vanaf "Goidelische talen")

Goideliske språken (yrsk: teangacha Gaelacha; skotsk-gälisk: cànanan Goidhealach; manx: çhengaghyn Gaelgagh) verwist nå eyne van de twey gruppen van eiland-keltiske språken, namelik: et goidelisk en et brytonisk (respektivelik 'Q-keltiske' en 'P-keltiske språken', volgens de oldere terminology).[1] De moderne goideliske språken binnen yrsk (Gaeilge), skotsk-gälisk (Gàidhlig) en manx (Gaelg). En yrsk-engelske mengspråke in Yrland is shelta.

En landkaarte van de britske eilanden mid dårup anegeaven de verspreiding van de verskillende bevolkingsgruppen rund et jår 450.

██ gälen

██ pikten

██ brytonen

Et goidelisk wördt as et meyst konservativ eseen ten upsichte van de oorsprungelike mandeylige keltiske oorspråke, terwyl de brytoniske form en üütgebreidere untwikkeling döäremaked hevt. De verskillen tüsken de twey löt sik good seen in de woorden vöär 'söäne' en 'vyve' (5). In et goideliske skotsk-gälisk is 'söäne' mac (eyrtyds maq), en 'vyve' coíg. In et brythoniske bretonsk is 'söäne' map, terwyl 'vyve' pemp is.

Verspreiding bewark

De goideliske språke formt historisk eseen en dialektkontinuum dat sik üütstrekt van Yrland via Man in Yrske sey tot an Skotland. Et manx is in de 20. eyw üütestörven, mär is sinds dee tyd tot up seakere höygde voordesetted, ouk mid manxspråkige klöäterskolen.[2]

Goidelisk was ooit beparked tot Yrland, en möägelik tot an de westküst van Skotland. Middeleywske gäliske literatuur vertelt ons dat et koaningryk Dál Riata estichted wördden in et westen van Skotland in de loup van de 6. eyw v.Chr. De vroggere upvatting dat Dál Riata estichted is döär immigranten üüt Yrland wördt teagenswoordig neet meyr algemeyn aksepteerd. De archeoloog Ewan Campbell bewäärt dat der geen archeologisk bewys is van immigraty of invasy, en is van meyninge dat starke seyverbindingen byedröägen hebben an en reads bestånde gäliske kultuur an weaderskanten van et Noorderkanaal (skotsk-gälisk en yrsk Sruth na Maoile) tüsken Yrland en Skotland.[3] Et suggereert dat språke en kultuur invlööd ehad kan hebben sunder dat der en groute volksverhüsing ewesd hevt. Et probleem mid en archeologiske upgraving van en wunninge is dat et mär min of algeens niks vertelt oaver hokken språke se in de wunninge pråtden.

Goideliske språken bewark

Referensys bewark

  1. Borsley, Robert D.; Roberts, Ian G. (1996): The Syntax of the Celtic Languages: A Comparative Perspective, Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-48160-1, s. 2.
  2. Borsley, Robert D.; Roberts, Ian G. (1996): The Syntax of the Celtic Languages: A Comparative Perspective, s. 2.
  3. Campbell, Ewan (2001): «Were the Scots Irish?» i: Antiquity 75

Üütgånde verwysingen bewark

  Dit artikel is eskreaven in et westveluwske dialekt van Nunspeet, in de Nysassiske Skryvwyse.